Deilige høsten

Det er så deilig å kunne kle på seg masse fine høstklær, finne frem skjerf og gå ut i den klare høstlufta og bare suge til seg farger og følelsen av høst mens man vasser i høstløvet som rasler så fint.
I dag har jeg tatt med meg Renathe til Harald, spist sushi og sjokoladekake og sett på How I met your mother. Utrolig koselig søndag, uten hodepine og fylleangst, og ingenting som tilsier at jeg ikke skal klare å sovne tidsnok i kveld.
Nå ligger jeg i sofaen og hører på Mike Oldfield med dempet belysning og slapper helt av.
God høstkveld :)

God morgen

Sovnet trolig tidsnok i natt, siden jeg følte for skjørt i dag, Hører på Lillasyster og venter på trikken

Dagens kjøp

Jeg har kjøpt nye, lave og pene støvletter og en penbukse. Buksa må som vanlig legges opp, men...

Turist i egen by

Akershus festning.

Små endringer

Nå kan dere uten blogger-konto eller lignende også kommentere i bloggen.
Så får vi se om jeg slipper unna masse spam, eller om jeg må gå tilbake til gamle løsninger. :)

Arme riddere

Jeg feirer med arme riddere til frokost! Hurra for meg!

Hvorfor står ikke denne utenfor min blokk?

Det begynner å bli grusomt kaldt hjemme hos meg, men oppvarmingen ser fortsatt ut til å la vente på seg.

Ny sveis!

Ny sveis kan gjøre noe fint med humøret, kvalitetstid med to venninner på en frisørsalong med fnising og fjasing er garantert bra for humøret.
Jeg har fått igjen bob-fasongen og fått pannelugg, som faktisk ikke ser trash ut!
Ha en fantastisk lørdag :)

Jeg er så lei!

Først vil jeg stille dere få som kanskje leser bloggen min om et enkelt spørsmål:
Hvor ofte tenker du på at du har et kne, eller et hvilket som helst annet ledd?
Tenk på det litt.. og litt til, du tenker ikke så ofte på det, gjør du vel?

Jeg begynner å miste litt mot, jeg gjør det. Nå har de vært inne i kneet mitt og funnet årsaken til at det gjør vondt, det gjør fortsatt vondt, selv om kirurgen sa at det nok kom til å bli bedre, og jeg har vært til ny spesialist som sier at det neppe er stort å gjøre. Hvorfor må jeg da vente enda lenger for å ta nye bilder, bare for å konkludere at jeg er fucked?
Istedet for å gjøre noe konstruktivt og meningsfylt, sitter jeg hjemme og merker, føler og kjenner at jeg har et kne. Det er slitsomt, for jeg merker aldri at jeg har andre ledd og kroppsdeler, med mindre jeg kniper meg der, eller slår meg.

Kan jeg ikke snart få lov til å gjøre noe som kan få tankene vekk fra at jeg har vondt? La meg gjøre noe annet enn å vaske leilighet, perle figurer og glo på tvserier, bare fordi det ikke er noe annet å gjøre?

Sunn middag

Kyllingburger, på grovbrød, salat, tomat, løk og litt ost og sennep!

Boktyven

Jeg gråt, og jeg gråt, og jeg smilte, og jeg snufset og jeg gråt.

Puta mi er våt, jeg er tom.

Haaaaave you met Steve?

Det var en gang et jaktlag i Østerdalen, som hadde mange lange og gode tradisjoner. En av dem var å spise til de sovnet, fremfor å drikke til de sovnet. Det var naturligvis mange andre tradisjoner som gjorde dem til et jaktlag litt utenom det vanlige, men spesielt opptaksprøven til jaktlaget var noe spesielt.
Hva gjør du om du sitter på do og du er tom for dopapir, og hva har du alltid med deg på do?
Jo, man har alltid med deg jaktvåpenet ditt, og skulle du gå tom for dopapir, så tar du rifla og skyter et ekorn. Såklart...

Så skjedde det en gang, senhøstes året 2007 at jaktlaget fant et dødt ekorn i veien, hvorpå den ene jaktlagskompisen tok det opp og sa "han er jo helt stiv jo!" Da sa den andre at "Det er jo ikke noe rart, han heter jo det. Steve!"
Jaktkameratene tok med seg Steve hjem, la han i fryseren og fikk han stoppet ut et halvt år senere. Nå er det snart jakttid igjen, og i år har det noe spesielle jaktlaget et nytt medlem, som skal være med i tykt og tynt, i sin egen spesiallagede utedo.

And this is the story about how I met Steve.

REM