Jeg vet ikke hva andre mennesker gjør og tenker, men de siste dagene har gitt meg utrolig mange små trikkegleder. Slike småting som kanskje andre ikke legger merke til, men som betyr utrolig mye for meg og min tilstedeværelse.
Små trikkegleder kan være:
... å se en ung mann hoppe over rekkverket ved trikken på Nationaltheateret og skritte med rette ben inn i vognen rett før dørene lukker seg.
... å ha smilekonkurranse med en liten jente som kjeder seg.
... å se en gammel dame legge opp masker på strikkepinner for en litt yngre dame, mens halve trikkevognen ivrig følger med.
... å se en taxisjåfør gå ut av bilen, banke på ruta til bilen foran, for så å labbe sakte tilbake til bilen når føreren foran kjører på grønt lys.
... å snakke med damer rundt femti om at midjen forsvinner og rumpa blir bredere med årene.
... å se hvor mye oppmerksomhet en bitteliten hundevalp får.
... å legge merke til hvor mange mennesker som bruker store headphones.
... å kjenne igjen bøker andre leser, som du har lest selv.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Akkurat sånn er det. <3
Ja, folk kan si så mye de vil om at rushtid i kollektiven er et helvete, eller at Oslo er en ufin og ugrei by. Om du tillater deg å like den, lar deg selv se litt bak steinansiktene, og aller helst litt forbi dem, så er det aldri noe problem å finne de små hverdagsgledene i denne byen her. Jeg liker det. Jeg elsker Oslo og jeg elsker trikken!
Jeg er helt enig! Selv om jeg ikke bor i Oslo! Jeg elsker å sitte og overhøre samtaler og å se på folk på bussen. Jeg er bare litt redd for å bli stempla som en som stirrer:P
En klok mann sa en gang at hvis man har det travelt og er for sent ute til noe, så ikke stress men nyt tiden reisa tar, du kommer ikke fortere fram likevel!
Mitt motto i livet ass:)
Legg inn en kommentar